Profesjonell, faglig kostholdsveiledning – for idrettsutøvere, bedrifter og vanlig aktive mennesker

BEDRE FØRE VAR, ENN ETTER SNAR!

Julen starter ofte i begynnelsen av desember, med tidlig kakebaking og innkjøp for å markere adventstiden fram mot jul. Så kommer julaften og påfølgende helligdager, og man fortsetter gjerne hele uken fram mot nyttår. Etter nyttår, har man ofte rester som skal tas unna, samtidig som man manner seg opp for å starte nyåret med store nyttårsforsetter og ny målsetning. For mange handler det om røykekutt, mer trening og sunnere kost, for kanskje enda flere handler det om vektreduksjon.

Kos og tradisjoner er viktige for oss. Og det skal være lov å kose seg i en høytid som julen. Det er summen av dager som teller, så om man ett par dager er litt ”utenom” det vanlige i matvegen, skal ikke dette gjøre stor skade mht vekt og helse. Men om denne unntaksperioden strekker seg over så lang tid som antydet ovenfor, ja da vil det helt klart gi synlige effekter på både vekt og helse. Det kan føles meget urettferdig og demotiverende å se at alt arbeidet man har gjort gjennom siste året, ser ut til å være fånyttes i forhold til effekten av en litt for lang julehøytid. DERFOR skal du få noen tips med på vegen ☺

Vi baker helst kun det barna har mest lyst på..

TRENGER DU SÅ MYE?
Er du en av de som må ha ”7 slag” og dessuten også gå gjennom hele julemiddags-repertoaret før høytiden er over? Hvor mange er dere i familien? Hvor mye besøk forventer du?
Gjør en liten beregning på hvor mye du tror du faktisk trenger å ha liggende som et tilbud. Jo mer du kjøper inn og jo mer du baker og tilbereder, jo mer må også du og din husholdning ta unna. Velg heller ut de få kakeslag som pleier å være populære, og begrense tilgangen til unødvendige kcal ved å unngå å kjøpe inn/bake flere slag enn nødvendig. Kanskje kan du gå sammen ei venninne, svigermor, en tante eller tilsvarende og fordele kakeslagene dere i mellom. Da slipper hver husholdning å ta unna fulle kakedeiger av alle slagene selv…

Det samme gjelder selvfølgelig innkjøp av godterier og annet snacks. Hvor mye ønsker du å innta? Hvor stor lagerbeholdning er det nødvendig å skape? Jo mer du har i hus, jo større sjanse er det for at du også inntar unødvendig mye.

BEGRENSNING I TID OG MENGDE!
Å begrense tilbudet handler ikke om bare mengden mat som er tilgjengelig, men også over hvor lang tid man får lov å småspise på dette. En ting er antall dager (julen handler vel strengt tatt bare om 4 begrensede dager; lille julaften, julaften og 1.-2.dag..), en annen ting er hvor lenge tilbudet får stå framme hver dag. Hva om du lar dagene forløpe som normalt fram til middagstid/ettermiddagen, og deretter innbyr til litt ekstra kos etter feks klokken 16?! Da har du klart å begrense hvor lang tid det ekstra kcal-inntaket for skje, og forhåpentligvis også da størrelsen på det totale kcal-inntak for en dag.

Marsipan hører unektelig julen til. Og julemarsipanen dukker opp i butikkene alt i oktober… Men titter du på ingredienselisten, skal du ofte lete lenger etter selve mandlene (som marsipan faktisk er laget av). Mandler er, som nøtter, meget sunt pga en god andel fiber, proteiner og sunt fett. Derfor er marsipan i utgangspunktet en sunn form for godterier, men ikke når du kjøper ferdig-marsipan med nesten utelukkende sukker og smak av mandelessens. Lag marsipanen selv (se gjerne oppskrift). Frem med konditorfarge og skap ”engelsk konfekt”, fargerike marispankuler, rosa griser m.m.

SUNNERE KANSKJE, MEN IKKE NØDVENDIGVIS MINDRE ENERGIRIKT
Oppsøker man helsekost, vil man ofte finne produkter som er sunnere og noen ganger mindre energirike enn ordinære ingredienser i matlaging. Noen er nevnt ovenfor, men også produkter som kokosfett (Cocosa), oljer (Udos choice) og annet er populære. Det vil alltid være uenighet i hva slags fett som er bra for oss, men TheMA støtter seg til årelang forskning og praksis/erfaring, som viser at stort inntak av mettet fett i en ordinær, vestlig kost, virker negativt på helsa (øker kolesterolet og gir økt risiko for hjerte og karsykdommer). Vi anbefaler derfor ikke kokosfett til matlaging, ettersom denne nær sagt utelukkende består av det harde, mettede fettet.
Videre skal man ha i bakhodet, at uansett hvor sunn en olje eller annen fettkilde hevdes å være (feks Udos choice), er både sunt fett og usunt fett like energirikt. At noe fett hevdes å være sunt, henspeiler på dets effekt i bla hjerte og årekretsløpet (at det motvirker høyt kolesterol og åreforkalkninger). At det er sunt betyr ikke at det er lite kcal i det, eller at man ikke blir overvektig av høyt inntak. Både sunt og usunt fett inneholder like mye kcal, så man bør altså uansett vise måtehold ved bruk av fett!

Nøtter er sunt, óg energirikt. Nøtter med skall begrenser unødvendig stort inntak!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.