Profesjonell, faglig kostholdsveiledning – for idrettsutøvere, bedrifter og vanlig aktive mennesker

DRIKKEVANER TIL BEKYMRING!

Nylig skrev Aftenposten om studien som avdekket noe av årsaken bak økt fødselsvekt som ble observert mellom slutten av 1980-tallet og frem til år 2000. I samme periode ble skrukorken for brus introdusert, og sukkerinntaket, som gav økt blodsukkernivå hos gravid mor, gav også økt blodsukkerverdi for foster. Resultatet ble gode vekstvilkår for fosteret, og dermed en uønsket økt fødselsvekt, der vekt over 4500gram øker risiko for fødselsproblemer, samt at tidlig overvekt disponerer for overvekt senere i livet også (se reportasjen i Aftenposten).

Aftenposten forteller om brusforbrukets baksider

Etter denne perioden har sukkerforbruket i befolkningen gått ned, og fødselsvekten har også falt ned mot mer normalnivå igjen. Men vi har langt fra nådd et idellt nivå mht bruskonsum og sukkerinntak. Her kommer en liten kommentar på våre drikkevaner, og hvordan dette påvirker vår helse.

SAFT TIL MATEN
Vi vet alle at vann er den beste tørstedrikke, men likevel er det få som «liker» vann. Det til tross for at vi er i særstilling her i verden både mht til tilgangen til vann og renheten i vårt vann. Til maten drikker vi heller smaksatt drikke, og til måltidene er det gjerne juice, nektar, saft og brus. Dette er alle drikke som tilfører sukker, med den effekt at vi inntar mer energi til hvert måltid, og med stadig høye blodsukkerverdier som disponerer for overvekt, diabetes-2 og hjerte-karsykdommer. Dessuten viser det seg at sukret drikke øker appetitten, slik at vi totalt sett inntar enda mer energi gjennom dagen.

BRUS ETTER MATEN
Siden 1958 er forbruket av sukret brus mer enn 10 doblet. I 1997 hadde vi det høyest målte bruskonsumet (-av sukret brus) med hele 93 liter pr person pr år, mens vi i dag er «nede i» 65 liter pr person pr år – det er fortsatt ALT for høyt. Vi bruker mer av budsjettet vårt på brus og sukkervarer (20%) enn på potet og grønnsaker eller på korn og brød! Vi ligger på verdenstoppen i brusforbruk, og forbruket starter tidlig i livet. Over halvparten av Norske ungdomsskoleelever inntar brus daglig på skolen. I 2000 drakk de hovedsakelig sukret brus, men i dag er halvparten av inntaket i form av kunstig søtet brus. Samtidig viser det seg at andelen skoleungdom som drikker melk til maten er kraftig redusert i overgangen barneskole til ungdomsskole. Siden tilbudet om skolemelk ble opprettet i 1971 har oppslutningen vært synkende. I barneskolen drikker mellom 40-70% av barna melk (størst andel i distrikter, lavest andel i byer), men etter overgangen til ungdomsskolen er det kun 12,6% som fortsatt drikker melk til skolematen. Man antar at barneskoler i byer, og ungdommer, i større grad kjøper søt drikke i kantine eller nærliggende butikker.

…SJELDENT MELK!

Vi drikker mindre melk enn før!

Sørgelig statistikk viser at vårt forbruk av melk er stadig fallende. I stedet bruker vi mer av feks fete oster. Da lettmelken ble introdusert i 1980-årene, dreide melkeforbruket seg fra helmelk, til stadig større forbruk av lettmelk. Likevel er totalforbruket de siste årene fallende. Dette er trist, da melk kan bidra med både proteiner (til økt stoffskifte, bedre kroppssammensetning, økt metthet m.m.), redusert andel fett ved valg av magrere varianter, b-vitaminer til stoffskiftet, og ikke minst mtp at meieriprodukter er av våre to fremste jodkilder (nødvendig for god forbrenning), og den mest suverene kalsiumkilde i kostholdet (styrker skjelettet).

IKKE BEDRE MED LETT-BRUS!

Klikk for større bilde!

Lett-brusen gir mindre energi, og sparer oss fra sukkerets påkjenninger helsemessig. Likevel vil slik søtet drikke aldri måle seg med de positive effekter av rent vann som tørstedrikke og melk som daglig væsketilførsel. I søtet brus er det stadig en søtsmak som trigger vårt behov for ytterligere søtt. Over tid øker risikoen for et høyere energiinntak, som igjen gjør det vanskelig å holde vekten og helseprofilen ved like. Videre er søt drikke også syrlig for tennene, hvilket vil tære på emaljen og øke risiko for tannskader, deriblant også hull i tennene. Den syrlige belastningen fra slik drikke merkes også for skjelettet, ettersom kalsium brukes som en buffer for redusert pH i blodet. Dette innebærer et tap av kalsium fra skjelettmassen, og på sikt vil risiko for benskjørhet øke.

Kanskje en liten tankevekker at Norge ikke bare er i verdenstoppen når det gjelder brusdrikking, men også når det gjelder forekomst av benskjørhet???

Videre er melk rik på næringsstoffer som ikke bare hjelper til å øke næringstettheten i kostholdet, men som også bidrar til bedre vektregulering. Flere studier har vist at de som drikker melk, har både bedre vektregulering óg bedre benhelse (mindre risiko for benskjørhet). Dette kan nok både skyldes melkens innhold av proteiner (som metter og begrenser småspising mellom måltider), jod (melk er en av to hovedkilder til jod i kosten vår, og dette mineraler er sentralt for et godt stoffskifte!), og kalsium (kalsiumet styrker skjelettet og bufrer syrlighet i blodet, som på sikt tapper skjelettet for flere mineraler).

  • Drikk vann som tørstedrikke
  • Drikk melk til kornmåltider, minst 3 porsjoner meieriprodukter pr dag
  • Nyt lightbrusen med måte til helgen!

  • Anbefalt inntak av meieriprodukter er minst 3 porsjoner ost/melk/yoghurt pr dag:

    3 om dagen!

    KILDER:
    Aftenposten: Skrukork gjorde nyfødte tykkere
    Tannpleier.no; Ny rapport fra helsedirektoratet
    Helsedirektoratet: Trender i forbruket
    Statistisk Sentralbyrå: Husholdningens forbruk
    Forskningsrådet: Ungdom drikker mye mindre saft og brus
    Melk.no: Hva drikker norske skoleelever?
    Matportalen.no: Oppdatert og endret jodtabell

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.