ThemaNutrition

Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) la i mars fram en rapport hvor inntak av søtet drikke i forhold til kunstig søtet drikke ble vurdert. Konklusjonen var at de fleste har stor fordel av å redusere det daglige kcal- og sukkerinntaket ved å bruke kunstig søtet drikke fremfor sukkerholdig drikke.

Rapporten viser at det å erstatte sukkerholdig drikke med vann og/eller varianter med søtstoff, vil redusere sukkerinntaket betydelig, spesielt blant barn og unge. Det vil på sikt kunne ha stor helseeffekt, særlig for å redusere risikoen for overvekt, men også for tannråte. Syreskader på tennene kan oppstå enten man velger drikke med sukker eller søtstoff.

Ved å velge vann som tørstedrikk, vil ikke bare ekstra sukker- og kcalinntak forhindres, men også syreskader på tennene. I de tilfeller man imidlertid velger å innta søt drikke, bør altså kunstig søtet drikke velges. Det ser ut til at inntaket av søtstoffer ikke er farlig for helsen, men inntil videre dokumentasjon foreligger, anbefaler man å ikke overdrive inntaket, og dessuten ikke gi barn under 3 år kunstig søtede matprodukter.

Men VKM kommer med en advarsel i forbindelse med inntak av kunstig søtede produkter:

Benzosyre (E211) brukes som konserveringsmiddel i en rekke matvarer, og konsentrasjonen kan potensielt være høyere i kunstig søtet drikke, ettersom sukker (som i seg selv har en konserverende effekt) er fjernet. Personer med høyt inntak av kunstig søtede produkter kan være i faresonen for for høyt inntak av benzosyre. Dette gjelder spesielt barn i alderen 1-4 år (mengden inntatt benzosyre fordeles på en relativt liten kroppsmasse!) óg kvinner (fordi de også bruker en del kostmetikk med benzosyre tilsatt!).

Benzosyren binder seg til en aminosyre i kroppen (glycin) og forhindrer dermed tilgangen til denne aminosyren. Resultatet kan være redusert normal vekst og utvikling. Forekommer syren sammen sitronsyre (E300) dannes den kreftfremkallende forbindelse benzen.

Benzosyre brukes mye i kunstig søtede drikker (brus, saft, juice/nektar), syltetøy, kinesiske sauser, dressinger, og finnes også naturlig i noen matvarer (bla bær, svisker, kanel og epler). Se etter følgende navn og uttrykk for å sjekke om matvaren inneholder benzosyre:

• Benzosyre / Benzo acid
• E211
• Natriumbenzoat / Sodium benzoat

Nordmenn er på verdenstoppen når det gjelder inntak av kaffe. Og ettersom det negative fokuset på den vanndrivende effekten av kaffe har snudd mot et positivt fokus på kaffens helsefremmende effekter, kan vi fortsatt nyte kaffe’n med god samvittighet.

Kaffebønnene er bla rike på antioksidanter, og ettersom vi som nordmenn inntar mye kaffe, er faktisk denne drikken vår hovedkilde til daglig antioksidantinntak. Men siden kaffebønnen også inneholder enkelte fettstoffer som forverrer kolesterolet vårt, anbefales det at man baserer sitt daglige kaffekonsum på filterkaffe. Filteret holder nemlig tilbake de helseskadelige fettstoffene. Dette betyr at kokekaffe, espresso-basert kaffe og presskannekaffe bør nytes i mer sjeldne anledninger, eller eventuelt helles gjennom et papirfilter før servering (-hvilket fjerner noe av sjarmen med en ekte espresso, rik på den deilige «cremaen»!).

Hos Norsk Kaffeinformasjon kan man hente mye nyttig informasjon, deriblant test av kaffetraktere og test av espressomaskiner som kan være til hjelp ved nyinnkjøp til husholdningen. På deres nettsider kan man også finne mange, fristende oppskrifter på kjente og ukjente kaffedrikker, det være seg varme som kalde varianter: med óg uten alkohol!

Prøv denne ute i sommervarmen:

• 7-8 stk søte norske jordbær
• 1 stort glass isbiter
• 2 dl sterk kaffe
• 2 ss sukker ELLER ~1ts flytende søtningsmiddel

Fremgangsmåte: Alle ingrediensene has i en blender og kjøres til en jevn masse

Rune Blomhoff er professor i ernæring ved Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo, og har antioksidanter som spesialkompetanse. Han har mer enn 200 vitenskapelige publikasjoner bak seg, har skrevet flere innlegg og kapitler i fagrelaterte bøker, nettopp utgitt en norsk bok om Kosthold og prostatakreft, og mottok i 1996 Kong Olav V’s Kreftforskningspris for sitt arbeide.

Prostatakreft er den mest vanlige kreftform blant norske menn, og kan være vanskelig å behandle. Rune Blomhoff har engasjert seg spesielt i denne type kreft, og undersøker hvorvidt spesielle matvarer kan forebygge denne sykdommen.

Det har tidligere vist seg at et regelmessig inntak av tomater kan redusere risikoen for prostatakreft. Denne matvaren er spesielt rik på antioksidanten lykopen som potensielt kan være virkningsstoffet bak den observerte effekten. Ettersom lykopener tas best opp i kroppen etter at matvaren har vært varmebehandlet, og dessuten i kombinasjon med fett, fremgår tomatsaus som det ultimate kreftbekjempende produkt. Når man samtidig vet at ingredienser som hvitløk, timian og oregano (-som naturlig inngår i tomatsaus) er kraftige antioksidanter, styrkes teorien ytterligere. Nå er han i ferd med å undersøke hvor god sammenhengen er mellom inntak av tomatsaus og risiko for kreft, samt hvor mye tomatsaus som eventuelt må til for å oppnå optimal effekt. Saken er ytterligere omtalt i dagens VG.

På Blomhoff sine egne nettsider, kan man få tilgang til en rekke av hans publikasjoner. Derfra har jeg hentet følgende interessante linker:

• Om antioksidanter og oksidativt stress
• En liste over antioksidant innholdet i ulike, norske matvarer, sortert etter matvaregruppene «juice«, «frukt, grønt, korn og nøtter«, «krydder«, «vin«, «te«, «ufortynnet saft» og «kosttilskudd«: Antioksidant tabell
• Om betydningen av frukt og grønnsaker for å forebygge kreft

I takt med samfunnets interesse for kost og ernæring, har heldigvis matvareprodusentene blitt flinkere til å merke emballasjen óg opplyse om næringsinnholdet i deres produkter. Dette gjør det lettere for oss som forbrukere å få et visst inntrykk av hva vi egentlig spiser. Ved å gjøre en liten vurdering og sammenligning av ulike matvarer eller menyer, kan man raskt få ett inntrykk av hvor mye energi, fett og feks sukker man får i seg ved inntak av aktuell mat. Visste du for eksempel at du har dekket 1/3 av dagsbehovet for energi ved inntak av bare én enkelt meny på McDonalds (Quarter pounder, stor McFries og en brus!)…og dette bruker flere folk som et «mellommåltid» på forbifarten…

På de følgende linkene kan du enkelt gjøre sammenligninger av vanlige menyer og matvarer som tilbys på spisesteder og av matvare produsenter:

MATVARER:

• Kelloggs Frokostblandinger
• Tine Meierier’s produkter
• Hennig Olsen is
• Nestle is
• Gilde kjøtt
• Prior produkter

SPISESTEDER:

• McDonalds menyer
• Burger King menyer
• Subway menyer

En kald, forfriskende nytelse. En vitamin- og antioksidantbombe uten sidestykke. Godt som dessert, godt som mellommåltid, godt som en liten «energipuff» rett før trening. Kjøkkenets eget forsvar mot underskudd, slapp- og tretthet óg ikke minst mot kreft! Rett og slett veldig godt, veldig sunt og veldig anvendelig!
Gode og spennende oppskrifter finner du bla hos Bendit, Art of Taste og Frukt.no og hos de to sistnevnte finner du også gode tips for tilberedning av smoothies. Smoothies kan lages av ren, frisk frukt og isbiter alene, med en væskekomponent (juice, yoghurt, melk eller proteinshake) og med frosne bær eller frukter. Det frosne bidraget bidrar til en tykkere og kjøligere variant, mens yoghurt og melk bidrar til en mer tykk og kremet konsistens.
En blender (evnt. stavmikser eller foodprocessor) bør ha en naturlig plass på enhver kjøkkenbenk, og dermed er heller ikke muligheten for en hjemmelagd smoothie langt unna…

Mølleren har i år lansert en ny produktserie med mer fiberrikt mel til hjemmebakst. Blant disse finner du Fibra Fullkornshvetemel hvor hele hvetekornet er finmalt, hvilket står i kontrast til det tradisjonelle siktede hvetemelet hvor bare hvetekjernen er inkludert. Ettersom den næringsrike og fiberrike klien rundt hvetekjernen er med i melet, inneholder det nye Fibra produktet hele 314% mer fiber enn originalproduktet (11,3g kontra 3,6g pr 100g melvare). Når det så er mangelen på vitaminer, mineraler og blodsukkerregulerende kostfiber som har vært mye av grunnen til kritikken mot siktet hvetemel, har man nå et godt alternativ for hjemmelaget brødbakst. Dette fiberrike melet kan brukes til bla brød, rundstykker og pannekaker. Blant de andre fiberrike melproduktene i Fibra serien, finner man også Fibra Blåbærmüsli, Fibra fullkornsbriks, Fibra fullkornsbrød, Fibra fullkornsvaffler, Fibra kliblanding, og Fibra kim- og kliblanding.

Forbrukerportalen publiserer stadig tester de gjør på forbrukervarer, deriblant også matvarer. En test av vanlige frokostblandinger viser at skremmende mange, populære frokostblandinger er rene sukkerbomber. Videre overstiger enkelte av frokostblandingene grensen for lovlig mengde av det kreftfremkallende stoffet akrylamid.
Testen viser at man ikke kan la seg «lure» av et sprekt og fengende navn: Nestle Fitness Fruit inneholder feks over 50% sukker. De fleste andre frokostblandingene ligger på mellom 20 og 40% sukker, noe som helsemessig er ugunstig. Stort sukkerinntak medfører stor insulinutskillelse med påfølgende kraftig blodsukkersvingning. Store endringer i blodsukkeret gir seg utslag i konsentrasjonsvansker, humørsvingninger og søtsug. Stor insulinutskillelse resulterer i større fettlagring i kroppen, mens søtsuget øker sjansen for unødvendig ekstra matinntak. Ren havregryn med 0% sukker, mye kostfiber, jern og sunne fettsyrer er nok beste alternativet….så lenge sukkerskålen holdes unna!

Les mer om testen hos Forbrukerportalen!

Grovt brød gjør godt for helsa!
Å bedømme hvor sunt eller grovt brødet er etter utseende, farge og emballasje er dessverre villedende. Nå er det innført en egen merkeordning for grovhetsgraden av brød.

Grovhetsgraden på brød baserer seg på mengden av det melet som inneholder mest av de viktige vitaminene, mineralene og fiberet – sammalt mel og hele korn. Lovens krav til et grovbrød er minst 50 prosent sammalt mel og korn.
Brødposene har en sirkel, hvor grovhetsgraden er skravert ut – i tillegg oppgis nøyaktig prosentandel sammalt mel i tall. Coops bakeri, Goman, er ikke med på denne ordningen, men innfører en lignende merking på egenhånd.

Sjekk dagligvare handelens utvalg av brød og sammenlign deres grovhetsgrad!

Kostfiber har lenge vært trukket fram som en viktig del av et sunt kosthold. Anbefalingene ligger på minst 25-40g pr dag for den voksne befolkningen, men undersøkelser viser at vi pr i dag inntar for lite kostfiber i vårt daglige, norske kosthold (16-25g/dag).

Av kostfiberets gunstige egenskaper, kan nevnes:

• Regulerer blodsukkeret
• Reduserer kolesterolet
• Skaper langvarig metthetsfølelse
• Gjør det lettere å oppnå vektreduksjon
• Opprettholder en god tarmfunksjon (forhindrer forstoppelse)
• Reduserer risiko for tarmkreft
• Reduserer risiko for overvekt

Nå viser en større studie at det også er et viktig forebyggende middel mot brystkreft.
Se Dagbladets reportasje !