I disse dager pågår det budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene, og tollsats på matvarer er noe av det som får størst mediadekning i avisene: «Ostedebatten i regjeringen til langt på natt» , «Dette vil definitivt øke prisene for forbrukerne» , «Regjeringen innrømmer dyrere ost og kjøtt» og «Bøndene frykter de vil få skylden for høye priser» .
Det handler nok mest om politikk, og ikke minst hvordan man kan hjelpe og styrke det norske landbruket, som nylig i sommer protesterte mot dårlige lønnsvilkår og fortjenestemuligheter. Det er i grunn snakk om å begrense import av rimelig «volumvare» som kan brukes til masseproduksjon av, generelt sett, matvarer vi burde begrenset forbruket av. Feks pizza! For de mer særegne eller eksklusive varene skal ikke rammes av det nye vedtaket;
Som forsker Klaus Mittenzwei ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning uttaler seg i VG:
«Han tror poenget er å beskytte norske volum-produkter som Norvegia, ikke å stenge døren helt for importerte, eksklusive oster.»
-Se gjerne også detaljer om oster som ikke berøres av de nye satsene; hos Aftenposten!
En av de innlysende konsekvenser av det foreslåtte tiltak, er at priser på de nevnte matvarer vil øke. Norske bønder trenger høyere inntjening for å kunne levere slike produkter, og med lavere konkurranse fra utenlandske matvarer, styrkes deres posisjon i markedet. Da skriker vi forbrukere opp; dette betyr jo dyrere mat for oss!!
IRONIEN I DET HELE
Hva om man velger å betrakte denne saken fra en litt annen vinkel. Hva om vi tar utgangspunkt i helse. «Alle» er enige i at det må gjøres enklere å velge sunn mat. Og de fleste mener da at sunn mat må gjøres rimeligere, men noen våger også å påstå at mindre sunn mat må gjøres dyrere. Ettersom vi forbrukere selv ikke klarer å gjøre de riktige valg i hverdagen, må vi hjelpes, eller også tvinges, til å gjøre mer korrekte valg. Ja, for det har vi visst sagt selv også:
Sitatet ovenfor er hentet fra en undersøkelse i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt, der det viser seg at 6 av 10 norske middager er uten grønnsaker, og at frossenpizza, pølser og brødmat er på middagstoppen i Norge. Vi legger ansvaret i andres hender for at vi skal spise sunnere. Det må da bety pris og tilgjengelighet, for merkeordninger ser ikke ut til å fungere særlig bra.
I Norge spiser den norske befolkningen fortsatt litt utenom hva som anses som ønskelig, både i form av hvilke matvarer og retter vi velger daglig, og selvfølgelig da også i form av næringsstoffer. Det er slik at vi fortsatt spiser for mye fett og sukker. Ã…rsaken til at den norske befolkningen inntar for mye fett, og dessuten for mye av det harde, mettede fettet, er vårt store forbruk av fete meieriprodukter og kjøttvarer. Vi kunne ønsket oss at mye av fettet kom fra fisk (der vi får bla omega-3, som både er hjertevennlig, vekt-vennlig og generelt helsevennlig), men det gjør vi altså ikke. For vi er for dårlige på å spise fisk:
Ved å moderere forbruk av fete meieriprodukter, som oster og fetere melkeprodukter, og ved å moderere kjøttforbruket vårt (pølser, koteletter, kjøttdeig, burgere og div annen farsemat), og ikke minst – ved å spise mer fisk, ville vi vært skånet for flere sykdomstilfeller og dødsfall. Her får vi egentlig en liten gavepakke servert: hjelp til (eller tvang til!) å spise mindre av de nå kanskje dyrere kjøtt- og ostevarene, og heller konsentrere oss om å spise noe mer sunnere fisk, grønnsaker og grovere kornprodukter!
Som Klatremus synger:
Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen,
han blir så doven og så lat og veldig tykk i magen.
Men den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter,
tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille
Han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen
og så lett i bena at han nesten ikke kan stå stille.
Den som vil ha bare kjøtt og spiser sine venner
han blir så doven og så trøtt og får så stygge tenner.
Men den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter,
tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille
Han blir så snill mot dem han kjenner, og får mange gode venner,
og får like fine tenner som en krokodille.