Uansett hva man spiser, vil man alltid få i seg en viss mengde gift (les: tungmetaller og biologiske gifter!). Dette være seg vegetabilske matvarer som animalske matvarer. Det er spesielt i rovdyr som rangerer høyt i næringskjeden som bærer størst konsentrasjon av tungemetallene. Dette skyldes at de livnærer seg på mat (dyr/planter) som har akkumulert giftstoffene opp i gjennom næringskjeden. Vi har derfor i dag en rekke anbefalinger om hvor stor mengde av de mest utsatte matvarene vi maksimalt bør innta over en viss tidsperiode;
-
Gravide og ammende bør ikke spise: all gjedde, abbor over ca 25 cm, ørret over én kilo eller røye over én kilo.
# Barn og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise stor ørret fra Mjøsa og Vorma mer enn fire ganger i året.
# Andre personer bør ikke spise ørret over én kilo mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt. - Barn, unge kvinner, gravide og ammende kvinner ikke bør spise måseegg. Andre personer bør ha et avgrenset inntak av måseegg.
Ã… spise ett måseegg i året innebærer å øke kroppsbelastningen av miljøgiftene PCB og dioksin med 10 prosent. - Inntak av solsikkekjerner, linfrø/linfrøolje bør begrenses pga faren for fór stort inntak av miljøgifter som kadmium og bly
- Barn under 3 år bør ikke ha mer enn 50g rosiner/uke (en liten eske er ca 42,5 gram!)
Andre forsiktighetsregler finner du hos Matportalen
Din Side Helse skriver denne uken om «Maten som kan bli til gift«, hvor hovedfokuset er forekomsten av biologiske «naturlig» forekommende gifter i maten vår. Thema Nutrition gjør kommentarer i artikkelen!
Artikkel på samme tema (biologiske gifter) finner du også hos Matportalen!