IKKE ETT FETT!

Synes du det er vanskelig å forholde deg til fett som næringsstoff? Hva er egentlig forskjellen på ulike typer fett; hva er transfett, hva er palmefett, og er det bra å spise mye sunt fett så lenge jeg holder meg unna det usunne fettet?

Det verserer mange begreper om fett, og i media publiseres det i disse dager mange saker om palmeolje og at denne har svært negativ effekt på vår helse. Men var det ikke slik at vegetabilske oljer var sunt da? Hmm, ikke rart man blir forvirret!

METTET FETT
Mettet fett er en type fett som forbindes med økt kolesterol i blodbanen, og derfor også med økt risiko for hjerte-og karsykdommer.

For å gi et konkret eksempel; inntaket av fett totalt sett var på topp her i Norge i 1972; da sto 42% av energien vi inntok pr dag av fett. Ettersom vi nordmenn spiser fettet hovedsakelig fra melkeprodukter og kjøttvarer, vil mye av fettet vi inntar være av mettet fett (nær 50%). Mettet fett kommer nemlig hovedsakelig fra det animalske riket, og spesielt fra pattedyr. På den samme tiden var dødeligheten av infarkt 100% (altså – du overlevde ikke et infarkt om du fikk det!) og forekomsten var dessuten på sitt høyeste her i landet. Etter den tid har man jobbet for å redusere fettinntaket i befolkningen, og i takt med fallet av fettinntak og inntak av mettet fett, har også kolesterolet falt, samt forekomst og dødelighet av infarkt! I dag er dødligheten dessuten redusert med over 70%!

Mettet fett finner du altså i fete meieriprodukter (oster, fløte, rømme, helmelk, fløte) og fetere partier av kjøttvarer og farsemat (pølser, burgere, koteletter, kjøttdeig etc). I tillegg brukes det en del mettet fett i hel-og halvfabrikata, samt i snaks og godterier!

Les dessuten omtale av norsk studie på effekten av lavkarbo på bla kolesterol hos normalvektige personer!

UMETTET FETT
Umettet fett forekommer i to underklasser, som omtales som en-umettet fett og fler-umettet fett. De anses begge som de klasser av fett man ønsker at fettinntaket skal komme fra. Man ser nemlig flere fordeler av umettet fett, og bortsett i fra en reduksjon i kolesterol, gir også umettet fett en del helsefordeler gjennom sitt bidrag av livsviktige fettsyrer (omega-3 og omega-6). Eksempler er bedre regulering av blodtrykk, bedre regulering av hjertets funksjon, bedre regulering av immunsystemets reaksjonsevne, regulering av betennelsestilstander, reproduksjon m.m.

Vi er lenge oppfordret til å øke inntaket av umettet fett på bekostning av mettet fett, hvilket innebærer et økt fokus på planteoljer, plantemargariner, nøtter, mandler, oliven/avocado og fet fisk. Generelt ser man at den største utfordringen for den norske befolkningen, er å øke inntaket av fet fisk (omega-3!); den matvaregruppen og fettkilden som kanskje hadde gitt oss absolutt størst valuta for pengene mht helseeffekter!

TRANS UMETTET FETT
Vi har i senere tid lært at transfett (mer korrekt; transUmettet fett) er en svært dårlig fettkilde for oss. Produsentene begynte å bruke en kjemisk teknikk i sin matvareproduksjon, der umettet fett ble gjort mer lik de mettede fettsyrene. Det er dette som omtales som delvis herdet fett, eller også transumettet fett. Ã…rsaken til bruk av denne produksjonsteknikken, var myndighetenes press om å dempe forbruk av mettet fett i matvare-produksjon, men dersom man i stedet bruker umettet fett, mister man en gitt matvares kjente konsistens og egenskap. Du ser det jo selv; bakemargarinet holder seg jo meget fast i romtemperatur (en god andel mettet fett!), mens vegetabilske oljer flyter (umettet fett!)! Løsningen ble å kjemisk endre vegetabilske oljer, slik at de fikk egenskapen til mettet fett.

Transumettet fett har vist seg å være den absolutt verste fettkilden mht å øke kolesterolet. Med den erfaringen, ønsker myndighetene at bruken av transumettet fett skal reduseres/fjernes fra industri. Vi er kommet langt på veg, og vår største transfettkilde er nå faktisk fjernet; margarinet (nå brukes andre oljer og teknikker for å lage margarin). Transumettet fett gjenstår dog i en del produkter; spesielt de som er frityrstekt (pommes frittes, potetgull), men også i helmelksprodukter (helmelk, fløte, rømme, ost) og kjøtt fra drøvtyggere. Kua og sauen lager nemlig transumettet fett i sitt stoffskifte!

PALMEOLJE
I det siste har altså media skrevet mye om palmeolje, og bruken av denne i ulike matvarer.

Dette er igjen en løsning produsenter har tydd til, da de ikke lenger «burde» bruke hardt, anmialsk fett og ei heller transumettet fett i sine produkter. Som regel er det slik at vegetabilsk olje er av den sunne typen, med mye umettet fett. Men unntaket er altså palmeoljen, som er særdeles rik på den mettede fettsyren palmitinfettsyre. Denne er en av tre fettsyrer som virker særdeles kolesteroløkende! Forveksle altså ikke transumettet fett med palmefett; de er ikke det samme, men to ulike eksempler på fett vi bør unngå høyt inntak av! Finner du teksten «vegetabilsk olje» på et matvareprodukt, kan du «blindt» gå utfra at det handler om palmeolje. Bruker produsenten annen, bedre olje, navngir de svært ofte denne oljen presist (feks olivenolje, rapsolje, solsikkeolje etc).

SUNT FETT OG USUNT FETT
Ok, så vi kan lære oss at noe fett omtales som sunt (umettet fett!) og noe som usunt fett (mettet fett, transumettet fett og spesielt palmefett!). Men at en matvare som er rik på det sunne fettet, da kan anses som sunn på den måten at man kan spise mye av det, blir feil. Fett er fett! Det er like mye energi i sunt fett som i usunt fett, så sjansen for utfordringer med vektreguleringen din er stor, dersom du overdriver inntaket av sunt fett også. Vis altså måtehold med nøtter, avocado, oliven, fet fisk og oljer!
At man omtaler fett som sunt, handler om at de gjør noe bra i kroppen, utover å kun gi mye kcal. De gjør godt for hjertet. De gjør godt for leddene. Og for huden. Og for inflammasjonstendens i kroppen! Blant annet. Men alt med måtehold altså! Og i dét du øker inntaket av matvarer rike på det sunne fettet: sørg for at du samtidig reduserer på forbruket av de matvarer som har høy andel av det usunne fettet. Da går balansen opp-i-opp 😉