Kan kosttilskudd være en lur snarvei i å gjøre helsetilstanden bedre? Kan kosttilskudd oppveie mangler i kosten? Kan kosttilskudd gi oss mer enn hva kost alene kan?

UKONTROLLERTE TILSKUDD PÅ MARKEDET
Skal vi tro markedsføringen av kosttilskudd, burde hele Norges befolkning bruke både B-vitaminer, ginseng, CLA og det hele.. Og flere i befolkningen blir overbevist om at dette er korrekt, for det er en økende millionomsetning i denne bransjen. Men ser vi til dokumentasjonen bak det hele, er den ofte svært mangelfull, til tider faktisk motstridende, og i enkelte tilfeller også fullstendig fraværende! I en artikkel på forskning.no omtales problemet rundt det vide og utilstrekkelige reglementet for import og salg av kosttilskudd; «Lite kontroll med kosttilskudd«. Importør har selv en plikt til (!) å søke godkjenning fra mattilsynet, ved selv å rapportere tilskuddets tenkte virkeområde, dens ingredienser og hvordan den tenkes markedsføres (det er strenge regler for hvordan et tilskudd kan markedsføres; feks hvilke effekter man kan tilskrive det!). Mattilsynet på sin side, gjør bare stikkontroller, ofte på bakgrunn av innrapportering fra uavhengige kilder. Det betyr at det er en stor mulighet for useriøse aktører til å ta inn tilskudd som strengt tatt ikke er lovlig i Norge!

– Kosttilskudd klassifiserer som et næringsmiddel, og man kan ikke markedsføre næringsmidler med legemiddelpåstander, forklarer Annette Haugane fra Mattilsynet.
– Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring å påstå eller gi inntrykk av at et næringsmiddel forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter.

KOSTTILSKUDD HEMMER TRENINGSEFFEKT
På en nylig arrangert kongress her i Norge ble det presentert en studie på antioksidantbruk hos idrettsutøvere, med meget overraskende resultater. Det hele omtales hos forskning.no: «Antioksidanter hemmer treningseffekten». Kosttilskudd med antioksidanter markedsføres ofte direkte mot idrettutøvere, med den godt begrunnede påstand at trening utsetter kroppen for oksidativt stress. Det som reklamen forteller mindre om, er at nettopp dette stresset i en vanlig treningssituasjon er nødvendig for at kroppen skal oppleve formforbedring etter treningen! Den omtalte studien viste at en gruppe norske fotballutøvere som tok tilskudd av antioksidanter («Lifepack» fra Pharmanex) riktignok fikk en økt karotenoidekonsentrasjon i huden (målt med deres eget antisokidant-scanningapparat). Men studien viste også at denne gruppen av fotballutøvere IKKE opplevde samme formforbedring (målt i maksimalt oksygenopptak) som den gruppen som ikke mottok tilskuddet!!

KOSTTILSKUDD MED ALVORLIG EFFEKT PÅ HELSA?!
Tidligere studier av antioksidanter har også vist foruroligende resultater. Bla opplevde man at blant en gruppe mennesker som røyket daglig, var kreftforekomsten økt i den gruppen som tok antioksidanttilskudd. Det har vist seg i senere studier («Kreftsyke bruker antioksidanter«)at svært mange kreftpasienter bruker antioksidanter under behandlingen;

Mange kvinner tror antioksidanttilskudd vil beskytte dem mot bivirkningene av kreftbehandlinga, hjelpe til med å hindre tilbakefall og forbedre helsa generelt, står det i ei pressemelding fra Columbia University.
Problemet er bare at forskerne vet svært lite om hvilken virkning antioksidanttilskuddene har. I verste fall kan de hemme behandlinga av kreft.

Flere studier viser nå at antioksidanter i kunstig oppkonsentrert og isolert form, slik de forekommer i kosttilskudd, kan ha flere negative enn positive effekter på helsa. Både for «mannen i gata» og for aktive idrettutøvere. Men antioksidanter er likevel en del av et sunt, variert og helsefremmende kosthold. De bør dog tilføres i en mindre konsentrert form, og i et naturlig samspill med alle de tusenvis av biologisk aktive stoffer som de naturlig forekommer med. Å gjøre en forbedring i sitt eget kosthold er kanskje ikke så dumt likevel…framfor å ty til kostbare «snarveier» via kosttilskudd?!

«5 om dagen» vil langt på veg gi deg det du trenger av både vitaminer, mineraler og antioksidanter!