Utfordringer med julekost er mye hardt, fett (hjertet er ikke særlig glad i dette!), mye sukker (vekta liker ikke kombinasjonen av sukker og fett..) og lite fiber (nå begynner magen og tarmene å slite..). En og to slike juledager har ingenting å si for hverken helse eller vekt i seg selv, men om det blir mange julebord, flere familieselskap og over en uke med julefeiring, kan det være greit å gjøre noen mer bevisste valg. Om du har lyst å holde fast ved juletradisjon, men samtidig ikke fristes særlig av stinnhet, en lettere forstoppet mage og en vekt som tenderer til å peke oppover, kan du plukke opp noen tips fra disse to eksemplene.

Her vises en dag der man har frokost med familien, lunsj med rester fra tidligere julemiddag, småspising i løpet av dagen med div kaker og brus, og til slutt en sen familiemiddag.
Jeg har vist en tradisjonell juledag, slik man kan se for seg at man ubevisst vil forsyne seg. Til kontrast har jeg vist en dag der man tar bevisste valg;

en ordinær frokost framfor kake-frokost, en lunsj der man forsyner seg mer av grønt, og mindre av farse-produkter (samt light-brus framfor sukkerfylt brus). Og som julesnakcs som man småspiser på i løpet av dagen, er det stor forskjell på å innta småkaker og brus, og å innta frukt, nøtter og light-brus! Det er snakk om både kcal, fiber og sukker. Til middag handler det om bevisste valg igjen; moderat saus, unngå de feteste tilbehørene (bacon, farseprodukter, sjysaus), og light-brus. Og fremfor sukker-dessert, en oppfriskende frukt-dessert.

ERNÆRINGSKOMMENTARER

  • Det blir lite fiber i julekosten, og det kan være årsaken til at mange føler seg ”forspist” og til stadighet mett. Maten beveger seg sakte gjennom tarmene – en følge av både lite fiber, mye fet mat óg lite bevegelse. (Fet mat tar tid å fordøye, fiber driver tarminnholdet framover, og bevegelse setter også fart på systemet).
    Med mer grønnsaker, mer frukt og grovt brød til frokost kan man dog få inn mer fiber i kosten!
  • Farseprodukter, galt valg av margarin og pålegg gjør at fettinntaket blir høyt, og ikke minst blir inntaket av det usunne, mettede fettet høyt. Her utgjør den 17% av det totale energiinntaket for en dag, men det bør være under 10 E%.
    I den sunne kosten har man unngått de fete farseproduktene, valgt en bedre margarin, og en sunn fettkilde (fet fisk). Både det totale fettinntaket er lavere, og andelen usunt, mettet fett er begrenset!
  • Proteiner er sentrale i kosten, ved at den opprettholder muskelmassen, øker forbrenningen og gir metthet. Fete produkter, farseprodukter og godterier tar plass for proteinrik mat i julekosten. Derfor blir proteininntaket lavt.
    I det bedre alternativet har man gode proteinkilder gjennom rent kjøtt, fisk, egg, og nøtter. Dermed har proteininntaket blitt svært bra!
  • Sukker har ingen bruk for. Jo mer sukker man inntar, jo større behov for mer får man. Og dette er utelukkende unødvendige kcal som bidrar til raskere vektøkning.
    Velg bort sukkerinntaket via drikke; da henter man store gevinster. Ellers er det ikke til å komme bort i fra at søte desserter, kjeks/småkaker og sjokolade er store sukkerkilder i juletiden! Marsipan er i utgangspunktet sunt, med sunt fett fra mandler, men bare i hjemmelaget marsipan kan man få i seg noe særlig mandler. Kjøpemarsipan er først og fremst sukkervare!
  • Vitamin-C får her representere vitaminene og mineralene i kosten. Uten noe særlig frukt og med kun moderat mengde grønnsaker, er det vanskelig å komme opp i tilstrekkelig vit-C inntak i den tradisjonelle julekosten. Velg bort søtsakene og la frukten få prege høytiden. Det bugnder med søte, saftige sitrusfrukter i julen – bruk de i mellommåltider og som dessert!